Sök i Ratio Lex

Betänkande i anledning av Kungl. Maj:ts proposition angående godkännande av ett avtal mellan Sverige och Norge för undvikande av dubbelbeskattning beträffande skatter å inkomst och förmögenhet.

1947-07-04 · 12 sidor, varav 6 med tryckt sidnummer


Så kom texten hit

Maskinläst äldre tryck. Kontrollera mot skanningen innan du använder texten skarpt.

  • Källa: Sveriges riksdag — riksdagens dokument · skanningen (pdf, Kungliga biblioteket)
  • Text: Texten är riksdagens maskinläsning (OCR) av det tryckta riksdagstrycket. Den är inte kontrollerad mot sidbilden och har inte rättats av Ratio Lex; fel förekommer.
  • Textkvalitet: God — ungefär 0,0 % av orden ser trasiga ut — samma nivå som 1900-talstrycket i litteraturen
  • Sidnummer: 6 av 12 sidor bär tryckt sidnummer ur källan; övriga visas utan nummer
  • Om sidnumren: Sidnumret är läst ur sidhuvudet i riksdagens text och visas bara där det står och stämmer med grannsidornas numrering; övriga sidor visas utan nummer.

Varje sida nedan har en egen länk ”Kontrollera mot PDF” till originalet på just den sidan.

Citera

BevU 1947:55, Betänkande i anledning av Kungl. Maj:ts proposition angående godkännande av ett avtal mellan Sverige och Norge för undvikande av dubbelbeskattning beträffande skatter å inkomst och förmögenhet.

Dokumentets text

opaginerad Kontrollera mot PDF

Bevillningsutskottets betänkande nr 55.

5

Nr 55.

Bevillningsutskottets betänkande i anledning av Kungl. Maj:ts

proposition angående godkännande av ett avtal mellan

Sverige och Norge för undvikande av dubbelbeskattning

beträffande skatter å inkomst och förmögenhet.

Genom en den 27 juni 1947 dagtecknad, till bevillningsutskottet hänvisad

proposition, nr 325, har Kungl. Maj:t, under åberopande av propositionen bilagda

utdrag av statsrådsprotokollen över finans- och utrikesdepartementsärenden

för den 20 juni 1947 och över finansärenden för den 27 juni 1947

samt med överlämnande av ett den 21 juni 1947 undertecknat avtal mellan

Sverige och Norge för undvikande av dubbelbeskattning beträffande skatter

å inkomst och förmögenhet, jämte till avtalet hörande slutprotokoll, föreslagit

riksdagen att dels godkänna berörda avtal och slutprotokoll, dels ock bemyndiga

Kungl. Maj:t att, i den män det för genomförande av ifrågavarande

avtal erfordras, vidtaga ändringar i ågångna taxeringar, vare sig de avse statliga

eller kommunala skatter.

Det med propositionen överlämnade avtalet med tillhörande slutprotokoll

är av följande lydelse:

Avtal

mellan Konungariket Sverige och

Konungariket Norge lör undvikande

av dubbelbeskattning beträffande skatter

å inkomst och förmögenhet.

Konungariket Sverige och Konungariket

Norge hava överenskommit

att sluta avtal för undvikande av

dubbelbeskattning beträffande skatter

å inkomst och förmögenhet.

För detta ändamål hava till fullmäktige

utsett:

Hans Majestät Konungen av Sverige:
Friherre

Johan Hugo Beck-Friis,

Envoyé extraordinaire och Ministre

plenipotentiaire

Hans Majestät Konungen av Norge:

sin utrikesminister Halvard M.

Lange

Avtale

mellom Kongeriket Norge og Kongeriket

Sverige for å forebygge dobbeltbeskatning

for så vidt angår skatter

av inntekt og formue.

Kongeriket Norge og Kongeriket

Sverige er kommet overens om å slutte

en avtale for å forebygge dobbeltbeskatning

for så vidt angår skatter av

inntekt og formue.

I dette oyemed har til befullmektigede

oppnevnt:

Hans Majestet Norges Konge:

sin utenriksminister Halvard M.

Lange

Hans Majestet Sveriges Konge:

Friherre Johan Hugo Beck-Friis,

Envoyé extraordinaire og Ministre

plenipotentiaire

opaginerad Kontrollera mot PDF

6

Bevillningsutskottets betänkande nr 55.

vilka, efter att hava granskat varandras

fullmakter och funnit dem i

god och behörig form, överenskommit

om följande bestämmelser:

Artikel 1.

Detta avtal är tillämpligt å svenska

och norska medborgare samt å svenska

och norska juridiska personer.

Artikel 2.

I avtalet inbegripas skatter å inkomst

eller förmögenhet, vare sig de

upptagas för statens eller kommuns

räkning.

Som skatter å inkomst eller förmögenhet

anses särskilt:

1. beträffande lagstiftningen i Sverige:
a)

statlig inkomst- och förmögenhetsskatt,

b) särskild skatt å förmögenhet,

c) kommunal inkomstskatt,

d) kupongskatt,

e) ersättningsskatt, samt

f) utskylder och avgifter, som utgå

efter samma grunder som någon

av de under a)—c) angivna skatterna;

2. beträffande lagstiftningen i

Norge:

a) inkomst- och förmögenhetsskatt

till staten,

b) extraordinär förmögenhetsskatt

till staten,

c) inkomst- och förmögenhetsskatt

till kommuner, samt

d) utskylder och avgifter, som utgå

efter samma grunder som någon

av de under a)—c) angivna skatterna.

Artikel 3.

Såframt ej annat stadgas i detta

avtal, beskattas inkomst och förmö
-

som, etter å ha gransket hverandres

fullmakter og funnet dem i god og

riktig form, er kommet overens om

folgende bestemmelser:

Artikkel 1.

Denne avtale får anvendelse på

norske og svenske statsborgere samt

på norske og svenske juridiske personer.

Artikkel 2.

Under avtalen inngår skatter av inntekt

eller formue, enten de utskrives

til staten eller til en kommune.

Som skatter av inntekt eller formue

anses sasrlig:

1. for så vidt angår lovgivningen i

Norge:

a) inntekts- og formuesskatt til staten,

b) ekstraordinser formuesskatt til

staten,

c) inntekts- og formuesskatt til

kommuner, samt

d) skatter og avgifter, som utskrives

på samme grunnlag som noen av

de under a)—c) angitte skatter;

2. for så vidt angår lovgivningen i

Sverige:

a) inntekts- og formuesskatt til staten,

b) sserskilt skatt av formue,

c) kommunal inntektsskatt,

d) kupongskatt,

e) »ersättningsskatt», samt

f) skatter og avgifter, som utskrives

på samme grunnlag som noen av

de under a)—c) angitte skatter.

Artikkel 3.

Såfremt ikke noe annet er fastsatt

i denne avtale, skattlegges inntekt og

opaginerad Kontrollera mot PDF

Bevillningsutskottets betänkande nr 55.

7

genhet allenast i den av staterna, där

den skattskyldige anses vara bosatt.

Enskild skattskyldig anses enligt

detta avtal bosatt i ena staten, om

han där har sitt egentliga bo och hemvist,

eller, därest han icke har sådant

bo och hemvist i någon av staterna,

om han där stadigvarande vistas. Stadigvarande

vistelse i ena staten anses

föreligga under tid, då den skattskyldige

å någon ort inom staten uppehåller

sig under omständigheter, av

vilka kan slutas till avsikt att vistas

där icke blott tillfälligtvis.

Enskild skattskyldig, som icke har

sitt egentliga bo och hemvist eller

stadigvarande vistas i någon av de

två staterna men likväl enligt lagstiftningen

i dessa stater blir utsatt för

dubbelbeskattning, skall vid avtalets

tillämpning anses vara bosatt i den

av staterna, i vilken han äger medborgarskap.

Juridisk person anses enligt detta

avtal vara bosatt i den av staterna,

där styrelsen eller högsta förvaltningen

har sitt säte. Emellertid beröras

icke härav bestämmelserna i de

båda staternas lagstiftning om beskattningsort

för oskifta dödsbon.

Artikel 4.

Skatt å inkomst av fast egendom,

belägen i en av staterna, utgår allenast

i denna stat.

Artikel 5.

Skatt å inkomst av handel, industri

eller annan rörelse eller av fritt yrke,

vilken inkomst härflyter från fast

driftställe i en av staterna, utgår, såframt

ej i det följande annorlunda

stadgas, allenast i denna stat. Finnas

fasta driftställen i båda staterna, äger

vardera staten beskatta den del av

inkomsten, som förvärvas från inom

statens område befintligt fast driftställe.

Som fast driftställe anses plats, å

vilken för stadigvarande bruk vid rörelsens

eller yrkets utövande finnes

formue bare i den av statene, hvor

den skattepliktige anses for å hore

hjemme.

Personlig skattepliktig anses etter

denne avtale for å hore hjemme

(vtere bosatt) i en av statene, hvis han

har sitt virkelige bosted der, eller, hvis

han ikke har slikt bosted i noen av

statene, om han stadig oppholder seg

der. Stadig opphold i den ene stat

anses å foreligge, når den skattepliktige

oppholder seg på noe sted innenfor

statens område under omstendigheter,

av hvilke det kan sluttes åt han

har til hensikt å oppholde seg der

ikke bare midlertidig.

Personlig skattepliktig, som ikke

har sitt virkelige bosted eller stadig

oppholder seg i noen av de to stater,

men likevel etter lovgivningen i disse

stater blir utsatt for dobbeltbeskatning,

skal ved avtalens anvendelse anses

for å vsere bosatt i den av statene,

som han er statsborger av.

Juridisk person anses etter denne

avtale for å hore hjemme i den av

statene, hvor styret eller den överste

ledelse har sitt sade. Imidlertid berores

ikke herav bestemmelsene i de to

staters lovgivning om stedet for skattskrivning

av uskiftede dodsboer.

Artikkel 4.

Skatt av inntekt av fast eiendom,

beliggende i en av statene, utskrives

bare i denne stat.

Artikkel 5.

Skatt av inntekt av handel, industri

eller annen meringsdrift eller av fritt

yrke, hvilken inntekt skriver seg fra

fast driftssted i en av statene, utskrives

bare i denne stat, såfremt det ikke

er fastsatt noe annet i det 1''olgende.

Finnes faste driftssteder i begge stater,

tilkommer hver stat skatt av den

del av inntekten som erverves fra fast

driftssted innenfor statens område.

Som fast driftssted anses sted, hvor

det finnes saerlig anlegg eller er truffet

sandig foranstaltning for stadig

opaginerad Kontrollera mot PDF

S Bevillningsutskottets

särskild anläggning eller vidtagits

särskild anordning, såsom plats där

företaget har sin ledning, kontor, filial,

stadigvarande agentur, tillverkningsplats,

verkstad eller dylikt, inköps-

eller försäljningsställe, varunederlag

(även stadigvarande kommissionslager),

gruva eller annan liknande

fyndighet.

Som inkomst av rörelse betraktas

även inkomst genom delägarskap i

företag, dock icke inkomst av aktier

eller likartade värdepapper.

Artikel 6.

Inkomst av företag för utövande

av sjöfart eller luftfart, vars verkliga

ledning har sitt säte i en av staterna,

beskattas allenast i denna stat.

Artikel 7.

Beträffande utdelningar förbehåller

sig vardera staten rätt att, i den

mån dess skattelagstiftning så föreskriver,

uttaga och innehålla skatt

som enligt dess egen skattelagstiftning

avdrages vid källan, dock ej

mera än 10 procent av utdelningens

bruttobelopp.

Därest i endera staten avdrag sker

enligt bestämmelserna i första stycket,

skall den andra staten från sin

på utdelningen belöpande statliga

skatt å inkomst medgiva ett särskilt

avdrag i anledning av den i förstnämnda

stat vid källan avdragna

skatten, vilket avdrag ej må understiga

5 procent av utdelningens bruttobelopp.

Artikel 8.

För förmögenhet, bestående av fast

egendom i en av staterna eller tillbehör

till sådan egendom, utgår skatt

allenast i denna stat.

För förmögenhet, bestående av företag

för utövande av handel, industri

eller annan rörelse eller fritt yrke, utgår

skatt allenast i den stat, vilken

enligt bestämmelserna i detta avtal

skatt å inkomst av samma förmögenhet

tillkommer.

betänkande nr 55.

bruk ved virksomhetens eller yrkets

utovelse, så som sted hvor foretagendet

har sin ledelse, kontor, filial, fast

agentur, produksjonssted, verksted

eller lignende, innkjops- eller salgssted,

varelager (herunder også varig

kommisjonslager), gruve eller annen

lignende forekomst.

Som inntekt av nceringsdrift anses

også inntekt noen har som deltager i

et foretagende, dog ikke inntekt av

aksjer eller lignende verdipapirer.

Artikkel 6.

Inntekt av foretagende for drift av

sjöfart eller luftfart, hvis virkelige ledelse

har sitt ssete i en av statene,

skattlegges bare i denne stat.

Artikkel 7.

Angående utbytte forbeholder hver

stat seg rett til, i den utstrekning det

er foreskrevet i dens skattebestemmelser,

å oppkreve og tilbakeholde skatt

som etter dens egen skattelovgivning

avdras ved kilden, dog ikke mer enn

10 prosent av utbyttets bruttobelop.

Dersom i den ene staten avdrag

skjer etter bestemmelsen i forste ledd,

skal den andre staten i anledning av

den skatt som i den forste staten er

avdratt ved kilden, tilstå et saerskilt

fradrag i den statsskatt som faller på

utbyttet. Dette fradrag må ikke utgjore

mindre enn 5 prosent av utbyttets

bruttobelop.

Artikkel 8.

Av formue i fast eiendom i en av

statene eller tilbehor til slik eiendom

utskrives skatt bare i denne stat.

Av formue i foretagende for drift

av handel, industri eller annen nseringsdrift

eller fritt yrke utskrives

skatt bare i den stat, som etter bestemmelsene

i denne avtale tilkommer

skatt av inntekten av samme formue.

s. 9 Kontrollera mot PDF

Bevillningsutskottets betänkande nr 55.

9

Artikel 9.

Den stat, i vilken den skattskyldige

anses vara bosatt, är oförhindrad att

vid bestämmande av skatten använda

den skattesats, som skulle hava

tillämpats, om även inkomst och förmögenhet,

som enligt föreskrifterna i

detta avtal äro i beskattningshänseende

förbehållna den andra staten,

tagits till beskattning i förstnämnda

stat.

Artikel 10.

Förmenar skattskyldig, att av beskattningsmyndighetema

i de avtalslutande

staterna vidtagna åtgärder för

honom medfört dubbelbeskattning,

som strider mot detta avtal, må han

häremot göra erinringar hos den stat,

som han tillhör. Anses erinringarna

grundade, kan denna stats högsta finansmyndighet

träffa överenskommelse

med den andra statens högsta

finansmyndighet för atl få dubbelbeskattningen

undanröjd.

I fall, då svårighet eller tvivelsmål

uppkommer vid avtalets tolkning och

tillämpning, kunna de högsta finansmyndigheterna

i staterna träffa särskilda

överenskommelser.

Artikel 11.

Detta avtal skall ej tillämpas å

Svalbard och Jan Mayen.

Artikel 12.

Detta avtal träder första gången i

tillämpning beträffande de skatter,

som utgå i Sverige på grund av 1948

års taxering och i Norge på grund av

taxering för skatteåret 1948—1949 med

undantag för taxering avseende räkenskapsår,

som gålt till ända före den

1 mars 1947.

Artikel 13.

Detta avtal, som är avfattat i dubbla

originalexemplar på svenska och

norska språken, skall ratificeras för

Sveriges del med riksdagens samtycke

av Hans Majestät Konungen av Sverige

och för Norges del av Hans Majestät

Artikkel 9.

Den stat, hvor den skattepliktige

anses for å hore hjemme (vaere bosatt)

har adgang til ved fastsettelse av

skatten å anvende den skattesats, som

skulle ha vffirt brukt, om også inntekt

og formue, som etter bestemmelsene i

denne avtale i beskatningshenseende

er forbeholdt den annen stat, var tatt

til beskatning i den forste stat.

Artikkel 10.

Mener en skattepliktig åt den fremgangsmåte

som beskatningsmyndighetene

i de kontraherende stater har

anvendt, for ham har medfört dobbeltbeskatning,

som er i strid med denne

avtale, kan innsigelse mot dette

gjores hos den stat som han tilhorer.

Anses innvendingene begrunnet, kan

denne stats överste finansmyndighet

treffe overenskomst med den annen

stats överste finansmyndighet for å

få dobbeltbeskatningen opphevet.

I tilfelle hvor vanskelighet eller tvil

oppstår ved avtalens tolkning og anvendelse,

kan de överste finansmyndighetene

i statene treffe sserskilte

overenskomster.

Artikkel 11.

Denne avtale får ikke anvendelse på

Svalbard og Jan Mayen.

Artikkel 12.

Denne avtale får forste gang anvendelse

på de skatter som utskrives

i Norge på grunnlag av ligning for

skatteåret 1948—49 med unntak av

ligning som bygger på regnskapsår utlopet

för 1. mars 1947, og i Sverige

på grunnlag av ligning i 1948.

Artikkel 13.

Denne avtale, som er utferdiget i to

originaleksemplarer på norsk og

svensk språk, skal ratifiseres for Norges

vedkommende av Hans Majestet

Norges Konge og for Sveriges vedkommende

med Riksdagens samtykke av

opaginerad Kontrollera mot PDF

10

Bevillningsutskottets betänkande nr 55.

Konungen av Norge. Ratifikationshandlingarna

skola snarast möjligt

utväxlas i Stockholm. Avtalet träder

i kraft med utväxlingen av ratifikationshandlingarna

och förbliver gällande,

så länge detsamma icke uppsäges

av någon av de avtalslutande staterna.

Uppsägning skall äga rum

minst åtta månader före kalenderårets

utgång. Har denna uppsägningstid

iakttagits, tillämpas avtalet sista

gången å de skatter, som utgå på

grund av taxering avseende det kalenderår,

vars utgång uppsägningen

avsett, eller, i förekommande fall, för

de räkenskapsår, som senast gå till

ända före nämnda tidpunkt.

Till bekräftelse härå hava de båda

staternas fullmäktige undertecknat

avtalet och försett detsamma med sigill.

Som skedde i Oslo, i två exemplar,

den 21 juni 1947.

Johan Beck-Friis

(L. S.)

Hans Majestet Sveriges Konge. Ratifikasjonsdokumentene

skal snarest

mulig utveksles i Stockholm. Avtalen

trer i kraft ved utvekslingen av ratifikasjonsdokumentene

og förblir gjeldende

så lenge den ikke oppsis av noen

av de kontraherende stater. Oppsigelse

skal finne sted minst åtte måneder

for kalenderårets utgång. Har denne

oppsigelsestid va;rt iakttatt, anvendes

avtalen siste gang på de skatter, som

utskrives på grunnlag av ligning for

det kalenderår, til hvis utgång oppsigelse

har funnet sted, eller i tilfelle

for de regnskapsår som utlöper senest

for nevnte tidspunkt.

Til bekreftelse herav har de to staters

befullmektigede undertegnet avtalen

og försynt den med segl.

Som skjedde i Oslo, i 2 eksemplarer,

den 21. juni 1947.

Halvard M. Lange

(L. S.)

Slutprotokoll.

Vid undertecknandet av det denna

dag mellan Konungariket Sverige och

Konungariket Norge slutna avtalet för

undvikande av dubbelbeskattning beträffande

skatter å inkomst och förmögenhet

hava undertecknade fullmäktige

avgivit följande likalydande

förklaringar, som utgöra en integrerande

del av avtalet.

1. Angående sådana skattskyldiga,

som icke tilhöra någon av de avtalslutande

staterna, kunna de högsta

finansmyndighetema i dessa stater,

med tillämpning av avtalets principer,

från fall till fall träffa särskilda

överenskommelser till undvikande av

dubbelbeskattning.

2. Den i artikel 2 av avtalet intagna

uppräkningen av skatter å inkomst

och förmögenhet är icke att

anse såsom uttömmande.

Tvivelaktiga frågor rörande vilka

skatter som innefattas under avtalet

Sluttprotokoll.

Ved undertegningen av den avtale

som idag er sluttet mellom Kongeriket

Norge og Kongeriket Sverige för å

forebygge dobbeltbeskatning för så

vidt angår skatter av inntekt og formue

har undertegnede befullmektigede

avgitt folgende likelydende erkiaeringer,

som utgjor en integrerende del

av avtalen.

1. Angående slike skattepliktige,

som ikke tilhorer noen av de kontraherende

stater, kan de överste finansmyndigheter

i disse stater, under anvendelse

av avtalens prinsipper, treffe

särskilt overenskomst i hvert enkelt

tilfelle for å forebygge dobbeltbeskatii

ing.

2. Den i artikkel 2 i avtalen inntatte

oppregning av skatter av inntekt

og formue er ikke å anse som uttommende.

Tvilsomme spörsmål om hvilke

skatter går inn under avtalen skal av
-

opaginerad Kontrollera mot PDF

Bevillningsutskottets betänkande nr 55.

11

skola avgöras i samförstånd mellan

de båda staternas högsta finansmyndigheter,

vilka, så ofta anledning därtill

förekommer, skola utbyta förteckningar

över i vardera staten utgående

skatter å inkomst och förmögenhet.

3. Med kommuner förstås i detta

avtal kommuner av såväl högre som

lägre ordning.

4. Såsom skatter å inkomst eller

förmögenhet enligt detta avtal anses

ej omsättningsskatter, särskilda skatter

å vinst å lotterier och vadhållning,

arvs- och gåvoskatter samt ej heller

i Sverige utgående »bevillningsavgifter

för särskilda förmåner och rättigheter»

.

5. Skulle tvivelsmål uppstå i vilken

av de båda staterna skattskyldig

enligt artikel 3 andra stycket skall

anses vara bosatt eller kan den skattskyldige

med tillämpning av nyssnämnda

bestämmelse anses bosatt i

båda staterna, skall frågan om bosättningsorten

avgöras genom särskild

överenskommelse mellan de

högsta finansmyndigheterna i de båda

staterna. Hänsyn skall därvid tagas

till i vilkendera staten den skattskyldige

kan anses hava centrum för

sina ekonomiska intressen, eller, om

ej heller detta kan avgöras, till medborgarskapet.

6. Inkomst eller förmögenhet, för

vilken oskift dödsbo jämlikt detta

avtal beskattas i den ena staten, må

ej tillika beskattas i den andra staten

hos den som uppbär utdelning

från dödsboet.

Därest fond, stiftelse eller annan

liknande juridisk person beskattas i

den ena staten för sin inkomst och

någon, som uppbär utdelning från den

juridiska personen, beskattas i den

andra staten för utdelningen, kunna

de båda staternas högsta finansmyndigheter

genom särskild överenskommelse

bestämma i vad mån den juridiska

personen eller den som uppbär

utdelningen må befrias från

skattskyldighet. Motsvarande skall

gälla i avseende å förmögenhetsbeskattningen.

gjores i minnelighet av begge staters

överste finansmyndigheter, som så

ofte det er grunn til det skal utveksle

fortegnelser over skatter av inntekt og

formue som utskrives i hver stat.

3. Med kommuner forstås i denne

avtale kommuner av såvel hoyere som

lavere orden.

4. Som skatter av inntekt eller formue

etter denne avtale anses ikke omsetningsskatter,

sserskilte skatter på

gevinst av lotterier og veddemål, arveog

gaveskatter samt heller ikke de »bevillingsavgifter

för särskilda förmåner

och rättigheter», som utskrives i Sverige.

5. Skulle det oppstå tvil om i hvilken

av de to stater den skattepliktige

etter regelen i artikkel 3, annet ledd,

skal anses for å vaere bosatt, eller

kan den skattepliktige ved anvendelse

av denne regel anses bosatt i begge

stater, skal spörsmålet om bostedet

avgjores ved sserskilt overenskomst

mellom de överste finansmyndigheter

i de to stater. Det skal da tas hensyn

til i hvilken av statene den skattepliktige

kan anses å ha sentrum for sine

ekonomiske interesser, eller, om heller

ikke dette kan avgjores, til statsborgerskapet.

6. Inntekt eller formue, som uskiftet

dödsbo i henhold til denne avtales

bestemmelser skattlegges for i

den ene siat kan ikke tillike skattlegges

i den annen stat hos den som oppebserer

utdeling fra dodsboet.

Dersom fond, stiftelse eller annen

lignende juridisk person skattlegges i

den ene stat for sin inntekt og noen,

som oppebaerer utdeling fra den juridiske

person, skattlegges i den annen

stat for utdelingen, kan begge staters

överste finansmyndigheter gjennom

sserskilt overenskomst bestemme i

hvilken utstrekning den juridiske

person eller den som oppebserer utdelingen

skal fritas for skatteplikten.

Tilsvarende skal gjelde med hensyn

til formuesbeskatning.

s. 12 Kontrollera mot PDF

12

Bevillningsutskottets betänkande nr 55.

7. Bestämmelsen i artikel 4 gäller

såväl inkomst, som förvärvas genom

omedelbart förvaltande och brukande

av den fasta egendomen med tillbehör,

som ock inkomst genom uthyrning,

utarrendering samt varje

annat slags användning av egendomen

ävensom realisationsvinst, som

förvärvas genom avyttring av fast

egendom samt av tillbehör, som avyttras

i samband med egendomen.

Såsom inkomst av fast egendom

betraktas enligt detta avtal inkomst

genom avverkning av skog på egen

eller annans mark, så ock inkomst,

som må tillkomma avverkaren genom

det avverkade virkets försäljning

inom riket ävensom genom sådan

förädling av virket, som inom riket

äger rum annorstädes än å fast driftställe.

8. Till fritt yrke enligt artikel 5

räknas särskilt vetenskaplig, konstnärlig,

undervisande och uppfostrande

verksamhet samt verksamhet som

läkare, advokat, arkitekt och ingenjör.

9. Bestämmelserna i artikel 5 gälla

såväl inkomst, som förvärvas genom

omedelbart bedrivande av rörelse,

som ock inkomst genom rörelses upplåtelse

åt annan ävensom vinst genom

avyttring av rörelsen eller del

av den eller av föremål, som användes

i rörelsen.

10. Fast driftställe i den ena av

de avtalslutande staterna skall ej anses

föreligga allenast på den grund,

att ett i den andra staten hemmahörande

företag i den förra staten upprätthåller

affärsförbindelser genom

en fullständigt oberoende representant

eller genom en representant (agent),

som visserligen är stadigvarande verksam

för företagets räkning inom den

förra staten men blott förmedlar affärer

utan att vara befullmäktigad

att avsluta affärer å företagets vägnar.

11. De högsta finansmyndigheterna

kunna sluta särskilt avtal för att

i de i artikel 5 första stycket andra

punkten avsedda fallen på skäligt

sätt åstadkomma uppdelning av in
-

7. Bestemmelsen i artikkel 4 gjelder

såvel inntekt, som erverves gjennom

umiddelbar nyttiggjoring og bruk

av den faste eiendom med tilbehor,

som inntekt gjennom utleie, bortforpaktning

og enhver armén anvendelse

av eiendommen likesom realisasjonsgevinst,

som erverves gjennom avhendelse

av fast eiendom samt av tilbehor

som avhendes i förbindelse med eiendommen.

Som inntekt av fast eiendom anses

etter denne avtale inntekt gjennom

åvirkning av skog på egen eller annens

grunn, samt inntekt som måtte tilkomme

åvirkeren gjennom det åvirkede

virkes salg innen riket likesom

gjennom slik foredling av virket, som

föregår innen riket annetsteds enn på

fast driftssted.

8. Til fritt yrke etter artikkel 5

regnes sserlig vitenskapelig, kunstnerisk,

undervisnings- og oppdragelsesvirksomhet,

samt virksomhet som

laege, sakforer, arkitekt og ingenior.

9. Bestemmeisene i artikkel 5 gjelder

såvel inntekt, som erverves gjennom

umiddelbar drift av virksomhet,

som inntekt gjennom virksomhets

bortleie til en annen, samt gevinst ved

avhendelse av virksomheten eller del

av den eller av gjenstander, som anvendes

i virksomheten.

10. Fast driftssted i den ene av de

kontraherende stater skal ikke anses

å foreligge bare av den grunn åt en i

den annen stat hjemmehorende bedrift

opprettholder forretningsforbindelser

i den forste stat gjennom en

fullstendig uavhengig representant eller

gjennom en representant (agent),

som visstnok stadig virker for bedriftens

regning i den forste stat, men

bare formidler forretninger uten å ha

fullmakt til å avslut te forretninger på

bedriftens vegne.

11. De överste finansmyndigheter

kan i de tilfelle som er nevnt i artikkel

5, forste ledds annet punktum,

slutte särskilt avtale for på rimelig

måte å bevirke en oppdeling av inn
-

s. 13 Kontrollera mot PDF

Bevillningsutskottets betänkande nr 55.

13

komster av handel, industri och annan

rörelse eller fritt yrke samt av

förmögenhet nedlagd i sådan verksamhet.

De högsta finansmyndigheterna

kunna ock, där beskattningsmyndighet

funnit anledning föreligga till

omräkning av inkomst eller förmögenhet

i förhållandet mellan moderföretag

i den ena staten och dotterföretag

i den andra staten eller i andra

liknande fall, träffa skäligt avgörande

rörande inkomstens eller förmögenhetens

beräkning för ifrågavarande

båda skattskyldiga.

12. Med »likartade värdepapper»

i artikel 5 sista stycket förstås, såvitt

gällande lagstiftning i Sverige angår,

bevis å andelar i svenska ekonomiska

föreningar samt, såvitt gällande

lagstiftning i Norge angår, bevis å

andelar i norska bolag med delad

eller eljest begränsad ansvarighet,

härunder ej inbegripna vanliga kommanditbolag.

Därest på grund av ändring av bestämmelserna

i någondera statens

lagstiftning angående bolag eller andra

sammanslutningar för företags

drivande fråga uppkommer om innebörden

av uttrycket »likartade värdepapper»,

kunna de bada staternas

högsta finansmyndigheter träffa särskild

överenskommelse härutinnan.

13. Royalty, som utgår för nyttjande

av fast egendom eller för bearbetande

av gruva eller annan fyndighet,

beskattas i den av staterna,

där den fasta egendomen, gruvan eller

fyndigheten är belägen.

Annan royalty beskattas enligt bestämmelserna

i artikel 3; dock att beskattningen

förbehålles den stat varifrån

royaltyn utgår, därest den, som

uppbär royaltyn, har sådant inflytande

över företagets ledning att det

skäligen bör anses som om han själv

varit omedelbart delaktig i rörelsens

bedrivande.

Såsom royalty anses jämväl periodiskt

utgående avgift för utnyttjande

av patent, mönster eller dylikt.

14. Till undvikande av möjligen

uppkommande tvivelsmål rörande in
-

tekler av handel, industri og annen

nseringsdrift eller fritt yrke samt av

formue som er nedlagt i slik virksomhet.

De överste finansmyndigheter kan

også, hvor en ligningsmyndighet har

funnet grunn til omregning av inntekt

eller formue i forholdet mellom

moderselskap i den ene stat og datterselskap

i den annen stat eller i andre

lignende tilfelle, treffe rimelig avgjorelse

angående inntektens eller formuens

beregning för vedkommende

skattepliktige.

12. Med »lignende verdipapirer» i

artikkel 5 siste ledd forstås, forsåvidt

angår lovgivningen i Norge, andelsbevis

i norske selskaper med delt eller

på annen måte begrenset ansvar, herunder

dog ikke vanlige kommanditselskaper,

samt forsåvidt angår lovgivningen

i Sverige, andelsbevis i

svenske ekonomiske foreninger.

Dersom det på grunn av endring i

bestemmelsene i noen av statenes lovgivning

om selskaper eller andre sammenslutninger

for nseringsdrift oppstår

spörsmål om förståelsen av uttrykket

»lignende verdipapirer», kan

de to staters överste finansmyndigheter

treffe sserskilt overenskomst angående

dette.

13. Royalty som belales for bruken

av fast eiendom eller för drift av gruve

eller annen forekomst, skattlegges

i den av statene der den faste eiendommen,

gruva eller förekomsten ligger.

Annen royalty skattlegges etter bestemmelsene

i artikkel 3, dog slik åt

skattleggingen forbeholdes den stat

hvorfra royaltyen betales, dersom den

som oppebserer royaltyen har slik innflytelse

på foretagendets ledelse åt det

er rimelig å anse det som om han var

direkte deltager i virksomheten.

Som royalty anses også periodisk

avgift som betales for utnyttelse av

patent, monster eller lignende.

14. For å forebygge mulig tvil om

förståelsen av artikkel 6 uttales, åt

s. 14 Kontrollera mot PDF

14

Bevillningsutskottets betänkande nr 55.

nebörden av artikel 6 uttalas att, där

luftfart utövas av konsortium med

delägare från de båda staterna, skall,

om konsortiet icke är juridisk person,

inkomsten av verksamheten beskattas

allenast hos delägarna samt i

vardera staten endast till den del inkomsten

belöper på delägare i den

staten.

15. För undvikande av tvivelsmål

uttalas, att den skatt å utdelningar,

som i Norge uttages av utomlands

bosatta aktieägare och för vilken vederbörande

aktiebolag är ansvarigt,

enligt artikel 7 är att anse såsom

skatt vid källan.

16. Studerande, som allenast i studiesyfte

uppehålla sig i en av de

avtalslutande staterna, underkastas

icke beskattning i denna stat för belopp,

som de för sitt underhåll och

sina studier mottaga från sina i den

andra staten bosatta och där redan

skattskyldiga anhöriga.

17. Till undvikande av möjligen

uppkommande tvivelsmål uttalas, att

bestämmelserna i detta avtal icke inverka

på rätten att åtnjuta eventuell,

längre gående befrielse som i

kraft av folkrättens allmänna regler

medgivits eller framdeles må komma

att medgivas diplomatiska och konsulära

befattningshavare.

I den mån på grund av sådan

längre gående befrielse påförande av

skatt å inkomst eller förmögenhet

icke sker i anställningsstaten, förbehålles

beskattningen hemlandet.

18. För undvikande av tvivelsmål

uttalas likaledes, att, därest en person

på grund av flyttning från den ena

staten till den andra beskattas i båda

staterna för i artikel 3 avsedd inkomst,

som förvärvats under en och

samma tidrymd, beskattningsrätten

enligt detta avtal tillkommer den stat,

där han var bosatt, då inkomsten förvärvades.

19. Vardera staten skall vara oförhindrad

att i erforderlig mån kräva

bevis för att dubbelbeskattning i avtalets

mening föreligger.

20. Kupongskatt för utdelning å

aktier i svenskt aktiebolag anses ut
-

når luftfart blir drevet av konsortium

med deltagere fra begge stater, skal,

dersom konsortiet ikke er en juridisk

person, inntekten av virksomheten

skattlegges bare hos deltagerne og slik

åt hver stat skattlegger bare den del

som tilfaller deltager i denne stat.

15. For å forebygge tvil uttales, åt

den skatt som i Norge utlignes på i

utlandet bosatte aksjonserer og som

vedkommende selskap er ansvarlig

for, etter artikkel 7 er å anse som skatt

ved kilden.

16. Studerende, som oppholder seg

i en av de kontraherende stater bare

i studieoyemed, skattlegges ikke i denne

stat for belop, som de til sitt underliold

og sine studier mottar fra sine i

den annen stat bosatte og der skattepliktige

pårörende.

17. För å forebygge mulig tvil uttales,

åt bestemmelsene i denne avtale

ikke innvirker på retten til å nyte

eventuell leriger gående skattefrihet,

som i kraft av folkerettens alminnelige

regler innrommes eller for fremtiden

måtte komme til å bli innrommet

diplomatiske og konsulsere tjenes-- temenn.

I den utstrekning hvori det på grunn

av slik lenger gående skattefritagelse

ikke utskrives skatt på inntekt eller

formue i ansettelseslandet, forbeholdes

skattskrivningen hjemlandet.

18. For å forebygge tvil uttales likeledes,

åt dersom en person som folge

av flytning fra den ene stat til den

annen blir skattelagt i begge stater för

inntekt av den i artikkel 3 nevnte art,

som er opptjent i ett og samme tidsrom,

tilkommer beskatningsretten etter

denne avtale den stat, hvor vedkommende

var bosatt da inntekten ble

oppebåret.

19. Hver av statene skal ha anledning

til i fornodent omfång å kreve

bevis for åt dobbeltbeskatning i avtalens

forstand föreligger.

20. Kupongskatt på utbytte av aksjer

i svensk aksjeselskap anses ut
-

s. 15 Kontrollera mot PDF

Bevillningsutskottets betänkande nr 55.

15

gå på grund av taxering under året

efter det då utdelningen blivit tillgänglig

för lyftning.

För undvikande av tvivelsmål uttalas,

att avtalet skall beträffande i

Sverige preliminärt erlagda skatter

tillämpas första gången i fråga om

skatter, som erläggas under inkomståret

1948.

21. Genom detta avtal sker icke någon

ändring i det den 14 juni 1937 ingångna

avtalet angående grunderna

för fördelning i beskattningshänseende

av Luossavaara—Kiirunavaara

Aktiebolags inkomster.

Som skedde i Oslo, i två exemplar,

den 21 juni 1947.

skrevet på grunnlag av ligning i året

etter det år da det ble anledning til å

heve utbyttet.

For å forebygge tvil uttales, åt avtalen,

når det gjelder skatter som erlegges

forskuddsvis i Sverige, skal anvendes

forste gang på de skatter som

erlegges i inntektsåret 1948.

21. Gjennom denne avtale sk jer det

ikke noen endring i den avtale som

ble inngått 14. juni 1937 om fordeling

i beskatningshenseende av Luossavaara-Kiirunavaara

Aktiebolags inntekter.

Som skjedde i Oslo, i 2 eksemplarer,

den 21. juni 1947.

Johan Beck-Friis Halvard M. Lange

Chefen för finansdepartementet har till stöd för det i propositionen framlagda

förslaget anfört bland annat följande:

»Sverige har tidigare ingått avtal för undvikande av dubbelbeskattning beträffande

inkomst och förmögenhet med samtliga nordiska länder utom

Norge. Fyllandet av den lucka, som frånvaron av ett liknande avtal med

vårt västra grannland utgjort, har länge framstått som ett betydelsefullt

önskemål. Angelägenheten att få till stånd dubbelbeskattningsavtal torde för

övrigt numera få anses större än tidigare på grund av den inträdda stegringen

av skattesatserna. Med hänsyn härtill och då det föreliggande förslaget

till avtal icke föranleder erinran från min sida, tillstyrker jag dess godkännande.

»

Utskottet, som icke funnit anledning till erinran mot ifrågavarande avtal

och slutprotokoll, får hemställa,

att riksdagen måtte, med bifall till Kungl. Maj:ts proposition

nr 325,

1) godkänna det med propositionen överlämnade den 21

juni 1947 undertecknade avtalet mellan Sverige och Norge för

undvikande av dubbelbeskattning beträffande skatter å inkomst

och förmögenhet jämte till avtalet hörande slutprotokoll;

samt

2) bemyndiga Kungl. Maj:t att, i den mån det för genomförande

av ifrågavarande avtal erfordras, vidtaga ändringar

Utskottet t

s. 16 Kontrollera mot PDF

16

Bevillningsutskottets betänkande nr 55.

i ågångna taxeringar, vare sig de avse statliga eller kommunala

skatter.

Stockholm den 4 juli 1947.

På bevillningsutskottets vägnar:

Ä. J. BÄRG.

Närvarande:

från första kammaren: herrar Johan Bärg, Elon Andersson, Velander,

Sjödahl, Ekman, Wehtje, Bjömsson, Robert Berg, Heiiman och Näsgård samt

från andra kammaren: herrar Lövgren, Hagberg i Malmö, Hammarlund,

Olsson i Gävle, Jonsson i Skedsbygd, Olson i Göteborg, Sundström i

Skövde, Kristensson, Bladh och Brandt.

478081. Stockholm, Isaac Marcus Boktryckeri-Aktiebolag, 1947.

Doktrin

Inga kända hänvisningar i SvJT, FT eller JT.

Källa: Sveriges riksdag. Texten är riksdagens egen, hämtad ur riksdagens öppna data, och får användas och spridas fritt med källhänvisning. Ratio Lex är inte Sveriges riksdag och företräder den inte.

Hänvisas hit från

1 belagda kopplingar i Ratio Lex kopplingsregister, i rättskälleordning. Märkningen anger belägget: »ur registret« (ett register eller källans egna uppgifter, t.ex. Domstolsverkets lagrums- och litteraturlistor), »i texten« (ordagrann hänvisning i källans text).

Förarbeten (1)

1 koppling.

  1. Rskr. 1947:492 Skrivelse till Konungen i anledning av Kungl. Maj:ts proposition angående godkännande av ett avtal mellan Sverige och Norge för undvikande av dubbelbeskattning a1 i texten